Plantefarging er en eldgammel fargeteknikk og frem til siste halvdel av 1800-tallet foregikk all farging av tekstiler, med farger fra naturen. Fargestoff kan utvinnes fra en rekke ulike blader, blomster, røtter, bark, lav og sopp, og gir en vakker fargepalett.

Farging av garn og ull tar tid. Vi bruker råmaterialer som vi sanker fra naturen. Både planter som vokser over jordskorpen, og røtter som vokser under jorda.  Vi kan finne material til alle årstider. Og fargen den avgir kan variere ut i fra når de høstes, om det er før eller etter blomstring. Noen av råvarene kan brukes direkte, mens andre blir bedre om det får ligge på lagring i et år. Det er mye som spiller inn på om vi får den fargen vi ønsker.  

Når vi farger så bruker vi ulike ulltyper, men det er forskjell på hvordan disse tar til seg fargen. Hvordan garnet/ulla er behandlet i forkant, har også noe å si for resultatet av fargen. Man kan velge om man vil farge garnet eller ulla, En god grunn til å farge garn, er at man da kan utnytte all ull. Gammel ull og ull som ikke er helt hvit, blir gjerne farget før den blir brukt.

1. Sanking

Man begynner med å sanke fargeemner som blomster, blader, røtter, bark, lav eller sopp. Fargestoffene i planter er oftest sterkest tidlig om våren/forsommer, men plantene kan høstes til de begynner å visne. Røsslyng og lav kan høstes hele året. Man kan bruke plantene ferske eller tørkede. Det kan være noe du allerede har i hagen din.. Soppene kommer gjerne utover høsten, men noen kjuker kan man høste også om vinteren.

2. Garnet forberedes for farging

Garnet må være i hespeform for at fargestoffene skal få jevn tilgang til fibrene. Beis brukes som bindemiddel for at fargestoffene skal feste til garnet, men ved kype farging (vaid, indigo, navle lav, messing lav) brukes ubeisa garn.

Beis er metallsalter som for eksempel Alun – kaliumaluminiumsulfat, Vinsten – kremortartari, Jernvitrol – ferrasulfat, med flere. Man kan enten beise garnet før farging (forbeising), eller så har man beisen i gryta under selve fargingen. Eller man kan beise etter farging for å endre fargen (etterbeising).

3. Fargebad

Det finnes flere metoder for den videre prosessen. Man kan koke fargeemnet og sile fra før garnet legges i gryta eller så legges fargeemnet lagvis med garnet i gryta. Garnet holdes i gryta til det har fått ønsket fargeresultat, minimum 1 time. Temperaturen i gryta må passes på, og temperaturen kan i noen tilfeller avgjøre hvilke farger man får.

Avkjøl gradvis, skyll garnet og heng opp hespa til å tørk.

4. Resultat

Det er mange ting som påvirker resultatet bl.a. hvor planten har vokst, lysforhold, når den er høstet, lagring, fargeprosessen, hvilket vann man brukt, redskap (jerngryte kontra stålgryte) mm.

Enkelte fargebad kan brukes flere ganger, men vil da få en annen fargenyanse.

Ønsker du og prøve deg på farging hjemme, har vi garn som kan brukes til dette.

Vi vil anbefale Essand eller Østrungen naturkvit. Disse er fine til farging.

Du kan ut i naturen å sanke råstoff, men det kan også hende du har noe liggende i huset som kan brukes.

Lykke til!